åh.
jeg har det bra med endre. skikkelig bra. jeg vet ikke helt hvordan, og jeg vet ikke om det er varig eller perfekt eller noe, men jeg vet jeg er avslappa rundt han, at jeg gjør alle de rare siri-tingene, at jeg er åpen mot han og at selvom vi er sammen store deler av dagen får jeg ikke nok. jeg trenger ikke vite noe mer.

dessuten har jeg fått jobb som frivilligsjef på arctic, og det er tøft. skummelt, men tøft. jeg prøver å være bestemt og ikke spørre for mye, men samtidig ikke gjør dumme feil eller arbeid dobbelt. det er spennende. :)

Pus overnatta, jeg rydda rom til alt for seint, og etterpå snakka vi til klokka ble megamye og vi endte med 3-4 timers søvn før pus kjørte meg til flyplassen. Jeg tror egentlig aldri noen har fulgt meg til flyplassen sånn før, har jeg reist sammen med noen til gardermoen har de skulle reise sammen med meg videre også, som regel. Eller, mamma og pappa har sikkert det, men essensen er at det var en veldig fin følelse. Noen du var glad i fulgte deg et stykke på veien, liksom.

På flyplassen stressa jeg, 30min før take-off hadde jeg ikke fått levert bagasjen, men omtrent 20 min før take-off stod jeg ved gaten, så det løste seg ganske bra. Vel inne på flyet hadde en dame stjålet mitt fantastiske vindussete, og jeg var sær nok til å be om å få det. Jeg har vært nord for Ålesund en gang som liten, og hadde lyst til å kunne se ut av vinduet, men det skal sies at det gjorde flyturen noe klein. Jeje.

Flyet mitt landa i tromsø rundt 11. selvom jeg var litt frista til å bli sittende da det viste seg at flyet skulle videre til svalbard, kom jeg meg altså av. Det gikk en korresponderende flybuss, så alt gikk fint inn til sentrum, sjåføren passet på at jeg kom meg av på siste holdeplass (jeg satt nå der, jeg..) og pekte veien til bussen. Etter endel surring fant jeg bussen, og da lærte jeg at bussene i Tromsø sover lenge på søndager, så det ble en time venting på bussen. Når bussen kom var den nye sjåføren enda snillere enn den forrige, spurte meg hvilken adresse jeg skulle til og satte meg av ved innkjørselen! :) Huset til Marit og Jan (venner av mamma og Geir) er en pen, gammel sveitservilla. Sånt gjør meg glad. Jeg låste meg inn, satte fra meg ting, spiste litt og gikk mot bussen igjen.

På veien passerte jeg noen naboer, blant annet en liten gutt på 3-4 år. Han hadde klarta opp i toppet av et hjemmesnekra fotballmål og hang og dingla i tverliggern. Pappan så litt bekymret bort på han og ba han være forsiktig, og gutten lovet det. Pappan ble stående å se litt på han, før han spurte om han ikke trengte litt hjelp til å komme ned. Jo, vedkjente gutten, det hadde vært fint. Rett etter kommer mamman ut:"næmmen, henger du der og dingler kristoffer? jaja, vær forsiktig da." :)

Da jeg fant bussen ble det enda en time venting, bussene har visst lange lunsjpauser også, men så kom jeg meg inn til sentrum! Jeg hadde egentlig ikke peiling på hvor stadion lå, eneste jeg visste var det Henry hadde nevnt, at det var 12-13min å gå fra sentrum og mye oppover. Det slo meg at jeg kunne jo bare gå litt i retning oppover, og heller spørre meg fram. Rolig begynte jeg på den første bakken, med Radio Tromsø på øret. Plutselig hører jeg noen roper på meg, og blir relativt satt ut. Jeg kjenner jo ingen i Tromsø (mer eller mindre, visste om fire jeg kjente som skulle jobbe på døgnvill bare), men det viste seg å være Christina fra Arcitic, altså en av de fire. Hun forklarte meg vei, og jeg kom meg opp.

Det ble noen timer med surring rundt, det som vel slo meg mest var at området var lite, (det er jo bare en stadion!), det var knapt jenter der og leverandørene var stort sett ukjente for meg. Folk virka koselige, jeg tror det kan bli fint.

Spent på jobben min -jeg har ikke så god peiling på renovasjon, så vi får se hvordan det blir. Gleder meg til å få litt mer oversikt over hvordan rollen min vil se ut, og til å møte dama fra renovasjonsselskapet! :) Sovetid, kl 7 i morgen våkner området. Skal ikke være der før 08.30, men det er tidlig nok.

på søndag flytter jeg hjemmefra. lørdag morgen pakker jeg sammen det siste på rommet hos pappa, tar ut bøkene og alt på veggen. alt som betyr siri.

jeg føler ikke at det er så stort. det er først når jeg sier det sånn, liksom, "jeg flytter hjemmefra", at det høres dramatisk ut.

ting jeg gleder meg til med nansen:
*masse nye mennesker, forhåpentligvis noen fornuftige gutter
*tid til å lese
*spennende fag
*hytteturer med fine folk
*snowboard i hafjell
*ny by, nye vaner, nye steder

i går spiste jeg middag hos pappa, med farmor på besøk. farmor møtte farfar på nansenskolen da hun var elev og han var noe vaktmesterlignende. familien til farfar hadde et hus i samme vei som nansenskolen, og to hus bortenfor bodde farmor og en vennine hos en familie. familien var familievenner med farfars familie. farmor fortalte om en kveld hun hadde skullet ut med farfar. han hadde kommet og hentet henne, og snakket høyt til familien om at han skulle ha med seg grethe ut mens han ventet på henne. da de var på vei hjem snødde det, og som den gentelman farfar var, lånte han bort hatten sin til farmor. hun glemte å ta den av seg da de skiltes, og la den fra seg inne på rommet. morgenen etter skulle familiefruen servere jentene kaffe på sengen, og hun ble visst forskrekket da hun oppdaget farfars hatt, og serverte dem ikke kaffe på sengen etter det.

det er en fin historie å tenke på. rart å tenke på farmor og farfar som unge og forelskede, men fint. bildet av dem i snøen, han med frakk, hun med hatten hans..

da jeg rydda hos pappa fant jeg er sparebøsse, og i den, en liten burberry såpeboks. det minnet meg om at jeg pleide å ha en lapp i den boksen med plan for hvordan jeg skulle bruke ukepengene mine, i hovedsak hvor mye som skulle gå til å spare til ny fiskestang til pappa. som liten greide jeg nemlig å brekke tuppen på fiskestanga hans et par ganger, og jeg hadde så dårlig samvittighet at jeg hadde planer om å kjøpe ny til han.

næh, nå må jeg sove! i morgen skal jeg møte pus, siste gang før jeg reiser. jeg liker ikke helt det. redd for å miste pus, fordi vi har lite tid og er på forskjellige steder. samtidig så tror jeg at vi alltid vil være venner, selvom det går tid mellom hver gang vi ses. lurer på hvem jeg kommer til å holde kontakt med neste år, og i årene framover.

jeg hadde glemt hvor fint det var å bare spille, seint på natta når ingen hører og du slipper å være redd for om sangene du spiller er teite, eller om du trykker ned feil tangent. hadde glemt hvor fint det er å spille de sangene som vekker minnene, minner fra andre steder jeg har spilt sangene, eller mammas stemme på sengekanten i køyesenga, eller bare en pen melodi jeg har vært glad i. rart med sanger du trodde du hadde glemt, men som fingrene plutselig kan notene til, likevel.

eneste nedturen er at jeg tror jeg la igjen den ene sangboka på kirkevik i fjor sommer, eller, jeg kommer på hver gang jeg leter etter den at jeg ikke har sett den på lenge.

noen ganger er jeg veldig redd for at jeg er på vei til å bli, eller er, et menneske jeg ikke vil stå for å være.

piano hjelper.

jeg sov crappy i natt.
det er ikke noe gøy.
det er sjeldent jeg sover dårlig, og det var ikke eksamensnerver engang, tror jeg.
først la jeg meg sånn halv 12, også måtte jeg ha lyd på mobilen fordi jon skulle innom med jakka mi på morgenen. fram til klokka var 12 fikk jeg tre nattameldinger. og det var koselig i seg selv, men litt dumt når man prøvde ikke å eksamensstresse og sove.

så sovna jeg på et tidspunkt.
rundt halv 4 stod jeg opp fordi sjomé mjaua supermye og ville ut. også tok det tid før jeg sovna.

og jeg våkna igjen rundt 6, omtrent 45 min før jeg skulle opp.

æsjæsjæsj. og i mellomtiden har jeg for det meste drømt småting, som at inger snakket med pus utenfor døra.

eksamen snart. først, 1 1/2 time hjemme. hm.

hva gjør man nå?

etterpå skal jeg til arendal, da. det blir fint. jeg gleder meg til arendal.

skal ikke jon ringe snart? han skulle passere rundt kvart på 7.

jej.
fin verden? :)

laptopen min er superfin. jeg liker det særs godt, faktisk, og det skal faktisk litt til.
jeg begynner å bli ganske lei av skoleting, men i morgen skal jeg ha studiedag, på mandag har vi fri, tirsdag blir vanlig dag, onsdag forhåpentligvis studiedag, torsdag forberedelsesdag til eksamen og fredag eksamen. så heldigivis ikke så mye framover. om jeg i tillegg greier å ta meg sammen og forberede meg til samøken og får skrevet norsk vippeoppgaven min, så kan dette bli bra.

langhelg er heller ikke dumt. i morgen skal runa og jeg på besteforeldrerunde til walli og tante, også tenkte jeg meg en tur på gamlestua eller kirkevik, avhengig av humøret, mer eller mindre.

lite planer og lite å gjøre gjør meg rastløs, på en eller annen måte. jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, har jo egentlig mye jeg burde gjøre, men det bare blir ikke sånn, også blir jeg rastløs fordi jeg surrer bort dagene mine. sære greier.

jeje.

jeg må legge sommerferieplaner snart. berlin? cambrigde? praha? surfeskole? surre rundt i oslo og på hytter? gå hytte til hytte med noen fine folk? dra til ålesund fordi ålesund er fint? hm.

i går var teit dag.

i går døde pappan til geir.

og jeg drømte at jeg fikk vite jeg hadde kreft, og skulle død om 2-3 dager. også var jeg alene inne hos legen da hun skulle stikke meg i tre fingre for å ta noe stoffer inn som skulle gjøre at jeg døde fortere fordi det visst var bedre. det verste var liksom å være der alene, ingen til å holde i hånda, bare meg selv til å overtale meg om at det var fornuft i å frivillig få stoffer inn kroppen som skulle gjøre at jeg skulle dø før. tenkte liksom litt sånn: "nå er jeg voksen. jeg vil ikke være sånn voksen, sånn at jeg må gjøre ting som dette alene." i tillegg måtte jeg fortelle det til mamma og pappa og vennene mine. jeg gikk liksom bare og venta på å død, tenkte på at jeg ikke fikk gjort, alt jeg skulle fått gjort.

jeg rakk ikke bussen til runa, selvom jeg stressa supermye med gigabagen min.

jeg knuste skjermen på laptopen min så jeg må kjøpe ny, ellerno.

også dro jeg til eivind for å låne bærbar (jeg elsker eivind og helga) og tok med meg pus. det var ikke dritt. vi spiste kake.

det var fint. glad i eivind. glad i pus. pus fikk vegard til å hente henne. :)

også kom jeg seint hjem og fikk ikke nettet til å funke, hverken trådløst eller med kabel. teit.

så da måtte jeg ringe eivind, og få han til å komme tidligere på kontoret så jeg kunne låne nett der og få tak i dokumentene jeg trengte til tentamenen min.



jeg lurer på hvor langt under dyna jeg hadde vært om ikke eivind var en livredder hver gang min tekniske verden faller sammen.



(også har jeg begynt litt å jobbe hoveting med henry. det er spennende. jeg liker, selvom det kommer til å ta mye tid...)

åh
jeg tror jeg kan like russetid, jeg
tror noe av grunnen til at jeg liker det så godt er fordi jeg så sjeldent har tid til å bare henge rundt en hel dag med tilfeldige mennesker og sånt. men jeg liker det, utvilsomt.

på fredag hadde vi dåp, dermed var det på med buksa selvom jeg egentlig ikke vil bruke den før natt til 1. av prinsipp. dåp var ikke spesielt spennende, men litt fint fordi jeg kom i snakk med kattafolk jeg ikke egentlig kjenner noe særlig. etterpå dro vi en liten gjeng til frognerparken der vi møtte flere store gjenger. var der vel egentlig hele kvelden, til det ble litt for kaldt og mange hadde dratt til tryvann. det var så herlig å bare fjase uten å tenke på tida, å møte masse folk jeg sjeldent ser. vi gjorde rare ting, feks operasjon "hvor mange russ får man opp i et tre", vi greide syv, men da var vi ikke flere i nærheten og de som hadde klatret opp først var lei av å sitte i treet.

lørdagen møtte jeg mamma og geir som er i byen for helga til frokost på kaffebrenneriet, og etterpå fant jeg thibault som har påskeferie her for øyeblikket. det var veldig koselig, fikk bedre kontakt enn vi pleier, egentlig, så vi surra rundt ganske lenge, satt i sola på festningen og spiste is.

etter at thibault hadde dratt hjem møtte jeg pus, og vi spiste mat i gresset og snakka puseprat masse masse, før vi dro til frognerparken og hang med pusmennesker. da var det enda flere søte folk jeg ikke har sett på lenge, og jeg blir så glad av det! på slutten endte jeg med sigurd, mathias, adrian, siri, sandra, svenn marius og stein på mc donalds. de spiste hamburger på to biter. deretter skulle vi til nasjonalteateret for å gi mat til uteligger, og sigurd mente bysykkel var god ide. altså, sigurd på setet, mathias på pedalene og siri i den greia foran, fra majorstua til nasjonalteateret uten stopp. ganske skummelt, veldig gøy. det skulle jeg gjerne hatt bilde av, merker jeg.

jeg er glad i pus, og det var fint å være lenge sammen, sånn som i går. i det siste har det blitt mest korte cafeturer, og det er litt trist. i tillegg var det litt fint å henge med hennes mennesker i går, fordi jeg kjenner egentlig ikke folka hennes i det hele tatt, og hun snakker så mye om dem at det var litt fint å vite hvem de var. jeg angrer litt på at jeg ikke har vært på tryvann denne helga, merker jeg. hmf, jeg trodde liksom ikke russetid skulle være helt min greie, jeg.

jaja. fine mennesker, mye tid og lite skolestress (selvom jeg har viktige heldagser på tirsdag og onsdag). siri glad. :)

jeg er sliten av å ikke leve opp til mine egne forventinger til meg selv.

i dag hadde jeg fagdagfri, og dermed dro jeg opp på arctic.
egentlig var jeg litt stressa, litt redd for at det ikke skulle være noen kjente
eller være for vanskelig
eller være skumle folk
(det var egentlig det da jeg såvidt var innom i fjor, tror aldri jeg har vært mer glad for å se roger, for å si det sånn)
men altså
det gikk av en dude med arcticgenser på busstoppet, så vi slo av en prat og tok følge
så kom thomas med bilen sin og lot oss sitte på bort.
glad for kjent fjes
videre møtte jeg på jørgen, og wee :)
også henry, også linda som jeg har møtt litt før
også christian som jeg såvidt har møtt
og så kom martin! og da ble jeg superglad!
martin var runas assistent på wood, og vi har det gøy
alltid, liksom
dessuten kan man kose på martin

så tac var bra.
fine folk
gøy arbeid
fint med festival
også ble jeg glad i campingvognsnekkermannen! (simo?)
han var fin.

jeg vil tilbake i morgen
slutter 10.45 på skolen, så kan gjøre det
tror jeg skal det
men jeg burde egentlig henge litt i festsalen med sceno
hmf.
vi får se

henry sa han ikke skal jobbe på øya neste år. og ikke roger heller. trist.

jeg ble glad av tac, hvertfall.

-bare fordi den er så fin, og fordi jeg tror den kan være fin også for folk som ikke kjente bestefar. Ole er sønnen til bestefars andre kone, Reni.

En sidste hilsen Odd
Vi har egn'tlig vidst det længe at du snart skulle af sted
Helt derud hvor ingen af os andre kan ta' med
Du har taget det sidste skridt, der var ikke mer' du sku'
Pludselig stod stod døden der og sagde "Nu' det nu"
Det vigtigste du efterlod er minderne vi har
Om dig som mand, som ven, som mange forskellige slags far

Der var langt til toppen, himlen var næsten altid blå
Når du trak i din genser og tog vandrestøvler på
Dine øjne og dit sind de søgte fjerne, høje mål
I dit hjerte brændte retfærdighedens bål

Du har set det hele og nu er det forbi
Der er ikke flere diskussioner -ikke mer' at si'
Du har smagt på lykken, du har mærket sorgen svi'
Du ville kun det bedste, nu har du ikke mer' at' gi

Til sidst blev verden mærkelig og vanskelig at forstå
Benene var trætte, de ku' næsten ikke gå
Og vi kan syn's vi svigted' dig da alting blev for svært
Men vi gjorde alle sammen hvad vi kunne hver især

Du har set det hele og nu er det forbi
Der er ikke flere diskussioner -ikke mer' at si'
Du har smagt på lykken, du har mærket sorgen svi'
Du ville kun det bedste, nu har du ikke mer' at' gi

Er livet bar' en illusion der lige farer forbi
En hektisk længsel efter en dag at blive fri?
Eller er vort liv en gave som vi selv har med
Og gi'r lidt af hver eneste dag indtil vi ta'r afsted?

Du har set det hele og nu er det forbi
Der er ikke flere diskussioner -ikke mer' at si'
Du har smagt på lykken, du har mærket sorgen svi'
Du ville kun det bedste, nu har du ikke mer' at' gi

Ole

Jeg hadde sett deg lenge der du kom
for alltid vet jeg det når du er nær
og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har dig altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare mig med kulde,
og også verge dig på samme vis,
så alle våre nye drømmer skulde
som sene blomster visne inn i is

Jeg hadde tenkt… Men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette gjerne smil jeg vet så meget om -
da skjønte jeg at planen ikke gikk.
Jeg tok din hånd og følgte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi
bestandig brukte i en folksom gate
dengang da ennu intet var forbi.

er det rart jeg blir en håpløs nostalgiker når jeg har blitt sunget sanger som denne for fra jeg var knøtt?

jeg hadde tenkt, orginalt dikt av rudolf nilsen

Jeg oppdaga nå, som jeg også hadde glemt, at bestefar nok glemte (eller kanskje han bare ville skrive to?) at han hadde skrevet et ønske* til meg alt, og dermed endte opp med to:

"Jeg ønsker at hele verden må bli din! unnskyld skriften. Det er meg! Hilsen Bestefar"

"Kjære Siri! Du har tillit til livet og tro på mennesker. Det vil gjøre livet ditt godt. Hilsen Bestefar."

(Det nederste står i forrige posten og. Jeg ville bare ha dem samla).

*Jeg feira "navnedag" (alternativ til dåp) da jeg var 7, og fikk ønsker fra 14 venner og familiemedlemmer. På konfirmasjonen min gjenntok vi noe lignende, at gjestene fikk skrive ønsker/råd/tanker i en liten bok.

Jeg har ikke sett han siden november 2007.

I går, da jeg skrev lista over alt jeg hadde dårlig samvittighet over, så skulle han stå på lista også. Jeg hadde dårlig samvittighet fordi jeg ikke har tid til å dra til danmark og besøke han, fordi jeg visste han var syk. Jeg tenkte på det etter at jeg hadde lagt meg. og i dag morges fikk jeg sms fra mamma om at han døde i natt (eller i går, ifølge tante..).

Det gjør vondt. Han gikk på katta, under krigen, til og med. I samme bygget. Rart å tenke på, men mest fint.

Jeg vil heller tenke på fine ting knytta til han, enn at ting var vondt og vanskelig på slutten.

Som den gangen på hytta for lenge sida da det var sol og runa og jeg satt på verandaen på hans hytte. Vi hørte på at han leste fra et eller annet manuskript han hadde skrevet, jeg husker ikke hva det var om, bare at det ikke var spesielt spennende, men fryktelig koselig.

Jeg husker at han alltid kom med ting han hadde laget hver gang han var på besøk i Norge, og at mamma ble like oppgitt hver gang fordi vi hadde så mye fra før. At jeg har spart på mange av kjedene, armbåndene og skålene han har laget fordi jeg tenkte jeg en gang ville ha større glede av det. Og at han en gang sa vi kunne komme med ønsker til hva han skulle lage. Jeg ønsket meg en stjerne i stein. Har den fortsatt.

Jeg husker da kisser og magnus fortsatt levde, katten og hunden til bestefar og reni. husker at det alltid stod på bursdagskort og julegaver: "til nuppi fra magnus og kisser". og jeg syntes det var morsomt å få gave av magnus og kisser. hver gang han var på besøk spurte vi om hvordan de hadde det.

Også mener jeg å huske at han lagde puslespill til oss i tre da vi var mindre. Sånne svære, med store brikker. lurer på om de ligger på loftet over kontoret til mamma?

Jeg husker hvordan han alltid var stikkete å klemme fordi han hadde så mye skjegg, også gikk han alltid i stor strikkegenser og med bustete hår. Han var varm, på en måte. Det er beste ordet jeg har for å beskrive han. Radikal og varm. Stor og skummel, men ikke skummel i det hele tatt likevel. Lattern hans.

Jeg husker da mamma, geir og jeg (bare oss tre, tror jeg?) gikk tur med han til stylsgard ved hytta, og han falt sammen. jeg husker at han måtte hentes med heilikopter på fjellet.

Jeg husker hvordan det var å komme løpende inn i hytta hans, se at det fortsatt var dyne/pute på sofaen etter at han hadde sovet.

Jeg husker da vi var på besøk hos han og reni på langeland og vi skulle ta bilde utenfor lysthuset i hagen. runa fikk holde kisser. jeg var mildt sagt bitter.

Jeg heter liksom ikke Nuppi lenger når ikke bestefar er der til å kalle meg det.



"Kjære Siri. Du har tillit til livet og tro på mennesker. Det vil gjøre livet ditt godt. Hilsen Bestefar"

siri har det bra.
jeg har dårlig samvittighet fordi jeg jobber for lite med skolen.
jeg savner puseprat med pus.
jeg er våt på føttene.
jeg er spent på kattarock til helga.
litt redd, også, egentlig.
og nå må jeg tilbake til timen.

på tide å skrive, tror jeg.

nytt år. jeg har ikke tenkt så mye på det. ikke så mye som jeg pleier. det er litt rart. jeg er i en ikke-tenke-periode. det er litt deilig, egentlig.

jeg er spent på teatret. tror kanskje jeg blir skuffa, for nå har jeg endel forventninger i forhold til det skal skje mye nå etter jul. eller, liksom, kostyme, sceno og rekvisitt, spesielt. at de får ut fingern, liksom, det er så mye som skal gjøres... kristin og jeg har fått planlagt og fiksa og ordna endel, så jeg føler at vårt bord er ganske rent, samtidig som det blir jo liksom aldri det.

jeg tror det blir bra. jeg gleder meg til intensivuka. :D

i dag var jeg innom på berg, og det var superfint. det er rart, selvom jeg ikke er så glad i nordbergingene generelt, så er det koselig at de er såpass samla på et sted som de er på berg. det er fint å komme dit, selvom jeg bare er der en gang i året, i forbindelse med revyen. fint å kjenne folk. og fint fordi jeg kunne hjelpe! nora og mari, som er sjefer og som jeg gikk på nordberg med, var superstressa fordi de mangla tepper til å dekke salen og ikea var visst tomme for svart stoff. men vi har jo masse liggende, så jeg tilbød dem å låne tepper av oss, og de skal hente dem i morgen :) det var fint å kunne hjelpe, fint fordi de ble glade. og fint fordi jeg snakka endel med en av mennene deres, om sceneting og sånt. de har bare bygget opp scenen av trematriale, og det kan vi jo faktisk også gjøre, sånn egentlig. regna såvidt på det istad, og om vi skal kjøpe brukte nivo flex fra avab til tribunen (40 stk) blir det rundt 60.000+ moms og +bein... det er mye penger. og da trenger vi i tillegg scene året etter, dvs. 15 plater til kanskje... shit, ass.

egentlig burde vi samarbeide mye mer med revyene. eller, sånn, vi kan jo faktisk låne mye mer utstyr av hverandre og sånt, de fleste har jo masse matrialer og utstyr som bare ligger lagra nesten hele året.

vi må seriøst gjøre en ekstra innsats på inntektsida i år...:S

kjæreste er fint. jeg overlevde julegaver, og jeg overlevde nyttårsaften. :)

overlevde forsåvidt jula, også. rare greier, altså.

torunnmin er søt, ass. hun er usikker på nansenskolen nå, men hun sa at hun ville at vi skulle holde god kontakt i studietida, sånn, gjerne bo sammen, fordi hun trodde vi var litt like på sånne ting. søte jenta. det kunne vært kos.

kjetil (fetter) og jeg planlegger bergenstur. det hadde vært max koselig. mest fordi farfar er gravlagt der, og vi vil besøke graven, men det er også en god unnskyldning for faktisk å henge litt sammen. dessuten er det mange fine juventemennesker der :) håper vi får det til.

på torsdag skal jeg på nissenrevyen. det er skummelt, fordi vi må si noen ord til dem etter forestillingen og gi dem gave. uææ. men blir gøy å se revyen, da...

åh. eyp-session i østerrike 16.-19. april. det hadde vært -gøy-.

nå vil jeg sove snart.

På kakeskala fra en til ti scorer hodet mitt for øyeblikket ti. drit. Det er ikke noe gøy. Det er deilig å være tilbake i Paris. Føles bra å komme til en by som er stor, skummel og ukjent, men samtidig trygg, samtidig litt min. Det kjennes bra å vite hvordan billettsystemet til RERen og metroen funker, det kjennes bra å kjenne igjen lydene på undergrunnen og gangene på les halles. Kjennes bra å huske hvilken metro som går hjem og, uten egentlig å være sikker på hvilken utgang som er riktig, likevel komme opp rett ved hushjørnet vårt, så det første jeg ser er skiltet med Rue Bailly. Herlig å taste inn koden og gå inn i oppgangen som alltid lukter blomsterbutikk.

Jeg vil sove. Seriøst. Men mamma kommer hjem rundt elleve, og jeg kan ikke sove før det. Da tror jeg kanskje hun blir en smule skuffa. Har redd opp senga mi, da. Og laget meg mat. Orka riktignok bare halvparten.

Jeg blir glad når folk smiler til meg når jeg føler meg crappy. I dag har vært en føle-seg-crappy-dag, sånn, ekstremt uttiltrekkende. For en gang skyld stilte jeg meg tidlig i kø ved gaten og kom først gjennom. Da vi kom ned glassgangen var den sperra av fordi de ikke hadde gjort klart flyet enda. En vietnamesisk dude, en typisk norsk som egentlig var svensk dude og jeg kom først, og vi ble stående og tulle litt med sperringa og det at det visst ikke var så mye poeng i å komme tidlig inn likevel, når vi ikke kom inn på flyet. Haha, først etterpå skjønte jeg at det er ikke rart kommunikasjonen var litt halvveis, når den ene snakka svensk og den andre bare litt norsk. Jaja, hvertfall, jeg nikka litt til vietnameserfyren senere, og da jeg kom inn på RERen satt han visst der. Vi lo litt, og han gjorde plass ved siden av seg. Det var for så vidt koselig, jeg fikk visittkortet og mobilnr hans, og han var nesten mer overbeskyttende enn mamma. Snakka om at jeg måtte passe på tingene mine, og at om han ikke hadde hatt bagasje skulle han fulgt meg hjem, og at, jaja, han kunne gå av på chatelet istendenfor, ta tog derfra, sånn at han kunne følge meg litt lenger. Snakka om at jeg ikke burde snakke med fremmede, og at om jeg gikk meg vill burde jeg spørre i en skranke, ikke folk jeg møtte. Det føltes litt ironisk at han som vilt fremmed sa det. Han fulgte meg helt til min inngang på les halles, og ba meg sende han en melding når jeg var trygt hjemme. Og sa at om jeg kjedet meg måtte jeg bare ringe, så kunne vi møtes og han kunne spandere lunsj. Jeg antyda at han kanskje var litt for gammel. Kom innom butikken min, hvertfall. Han var visst skredder i Oslo. Jaja, han var koselig. Det ble litt slitsomt i lengden, og jeg sendte han ikke melding da jeg kom hjem – kjip som jeg er har jeg ikke noe behov for at han har nr mitt. Men det var hyggelig, likevel.

På metroen mellom les halles/ chatelet og arts et metier (vårt stopp), tulla jeg litt med et par gutter. Det var litt for fristende, fordi den ene så på meg og hviska noe til den andre da jeg kom på, og dermed så jeg på dem og sendte dem spørrende blikk. Også sendte de meg spørrende blikk, og vi lo og det var fint. Jeg liker parisere, jeg. I morgen vil jeg ta snikbilder. Skulle ønske jeg hadde kamera i dag. På den ene stasjonen vi kjørte forbi, satt det en afrikansk dame på en benk. Hun var ganske liten, og satt i tillegg sammensunket. Hun så ut som om hun hadde gått en runde rundt hele jordkloden eller noe i den dur, så trøtt og sliten virket hun. Også hadde hun knæsje farger på seg.

Tentamen i dag gikk greit. Jeg hadde vondt i hodet og tett i nesa osv., men likte oppgavene særs godt. Kom selvsagt for sent, satte fra meg tingene på datarommet, løp ned på biblioteket og fikk låne en gammel norskbok (altså gammel lærerplan… litt upraktisk,) og føyk opp igjen. det er ikke lov til å gå ut første timen, og da kl ble ti pling gikk benyttet jeg den nylig ervervede friheten og gikk en tur ut. I gangen møtte jeg en som ikke hadde det så bra, og wops forsvant det en time på å finne lærer, være med for å snakke med lærern og oppmuntre litt. Tilbake på datarommet skrev jeg fem kjappe sider, og var ferdig en time før tida, nummer to etter Stian. Det stresser meg alltid å bli tidlig ferdig, men jeg trøster meg med at de andre hadde nynorsk og Stian og jeg bokmål. Det gjør en forskjell.

Surra litt med delvis Oda, Stian og Kristin før jeg dro til Gardermoen. I morgen skal jeg sove lenge, og kjøpe god eplejuice i den økologiske butikken på hjørnet før jeg spiser frokost.

da vi rydda på hytta under sm-turen spilte de denne, og kristin og live dansa og sang. godt minne, og
tøff sang.

abba. does your mother know
"(...) I can see what you want
But you seem pretty young to be searching for that kind of fun
So maybe Im not the one
Now youre so cute, I like your style
And I know what you mean when you give me a flash of that smile (smile)
But girl youre only a child

Well I can dance with you honey
If you think its funny
Does your mother know that youre out?
And I can chat with you baby
Flirt a little maybe
Does your mother know that youre out?"

jeg tenkte jeg skulle begynne med å være flink, så da kan jeg skrive om little me, også, som jeg så forgje gang jeg jobba :)

Little me var søt. men, ehm, jeg tror ikke helt jeg hadde fornuftige forventninger, for det er en sånn leketullefarse-forestilling, og det var ikke det jeg forventa, så ble litt satt ut og lurte litt på om det var ment seriøst en stund (jeg har ikke helt anntenner, vet det.. :P ). men den var tøff, på sin måte, morsomme sanger og overdrevent amerikansk kultur kan som regel likes ;) (hm. kom det feil ut? nevermind. siri sove nå)

jeg har en ide om at jeg skal begynne å skrive litt om det, når jeg ser en teaterforestilling. så da får jeg begynne nå, for å få en god start. ellerno.

Kardemommeby
var fin. på riksteateret, mens jeg jobba i kveld. masse nydelige barn i salen som lagde fine lyder på riktige steder, spesielt en liten gutt som sang med på "kaptein sortebill", hver gang de kom til refrenget, så hylte han ut. og, når skuespillerne ropte: "hurra for jesper!" så ropte han og. forestillingen i seg selv var herlig, med en variert skuespillerstab, på alle måter, både av etniske varianter og tanta til mira, som har downs (hun spilte lille camomilla)(digresjon: møtte henne og mira på saga for lenge sida, og hun fortalte så stolt at hun skulle spille camomilla og turnere og sykle på enhjulssykkel :) ). og jeg ble så glad av sangene, scenen var i tusen farger med spennende kulisser. jeg like :)



dessuten fikk jeg sett stories under occupation. da jeg kom ut fra kardemommeby dro Erik meg med og sa: kom. den andre forestillingen har begynt, vi må være vakter." og jeg fulgte etter, vi fiksa stoler og satte oss. musikk. scenen full av sammenkrølla avispapir. musikk lenge. stille. lys. en som snakka, på et ukjent språk. tok litt tid før jeg oppdaga at forestillinga var teksta. historier fra palestina. fra menneskesjebner under en okkupasjon.

hvorfor leser dere aviser? det står bare det samme.
drap. normalt. bomber. normalt. voldtekt. normalt. stengte kontrollposter, normalt.

jeg har en gave til deg! åh! hva? se på denne, en kule! du kan henge den i et kjede og ha den rundt halsen! ÅH! jeg har en gave til deg og! hva da? WOW! en gassbombe!

sterk og fin og vond og trist og grusom, morsom og rar. den traff mange følelser.
(veldig fritt etter hukommelsen)



(jeg ville egentlig heller ha et av disse bildene, men det gikk ikke: http://www.twist08.no/pub/twist/riksteatret/?aid=81#twist . bildet viser kofferten som er lei av å ha gamle og slitte ting i seg, som heller vil høre til en pen velluktende dame som tar fly, ikke vandrer fra dal til fjell til dal)